De aller fleste har opplevd opp- og nedturer i livet, og også jeg har hatt min del. En av de største nedturene var da lillebror døde av kreft i 2003, 23 år gammel. Han ble født i juli 1979 og jeg i februar 1978.

Klikk for å høre novella her (1 time og 41 minutter)

Det var en torsdag, da vi kom hjem fra Radiumhospitalet for siste gangen uten broder, som jeg skreiv låta «Den tøffeste gutten». Jeg tenkte at det skulle bli en låt som Henning Kvitnes kunne skrevet. På mindre enn en time og et glass cognac, kom låta til liv, og den ble framført på broders minnestund etter begravelsen. Etter det, havna den i en skuff der den samla støv i mange år.

En ting jeg merka meg da vi hang på «Radiumen» mens broder var dårlig, var en lapp ved kaffemaskinen; «legg gjerne en femmer i boksen når du tar kaffe. Hilsen personalet». Jeg syntes det var for jævlig at de som kjempa så hardt for å redde broren min måtte be penger på denne måten.

En del år etter broders død, starta en kompisgjeng og jeg festivalen «Fra Båstad til Radiumen» (som arrangeres for niende gang i 2022 og vi har samla inn nesten en million kroner), hvor alle inntekter gikk til personalet på Radiumhospitalet. Det var også der låta «Den tøffeste gutten» fikk nytt liv. Den er blitt et standardinnslag, og vekker sterke følelser.

For et par år siden slo det meg at jeg ville fortelle historien fra sangen i en større sammenheng, og da kom på idéen om å skrive en novelle basert på den. Hva følte egentlig broder da han lå i senga de siste timene før han skulle dø? Og hva skjedde egentlig etterpå?

Det slår meg at dette kanskje også var en måte å bearbeide min sorg på. Å gi meg selv, og andre, et bilde av håp og glede framfor, sorg og elendighet…?

Klikk for å høre novella her (1 time og 41 minutter)