«Boka tar deg gjennom store deler av følelsesregisteret. Om man har opplevd ting i livet, stort og smått, trist og godt, vil nok de fleste kunne kjenne seg igjen her – enten i en av karakterene, tankesettene, oppsetningen, handlingen, de negative/positive spiralene man så alt for enkelt dyrker selv, og i tillegg rett og slett mimre tilbake til det glade 80-tallet.»

“Åh, dette er kult å lese! En veldig god retro feeling så langt. Samtidig er språket litt annerledes i denne boka, hakket modnere og mer alvorlig. Det kler historien godt! Det er jo mørke greier, dette her.”

«Én ting er jo at du henter inspirasjon fra ting du har opplevd, men det er noe med MÅTEN det er skrevet på også. Terningkast sju.»

«Jeg vil nesten si at den litt originale strukturen på hele boka er en av styrkene, noe som får den til å skille seg ut fra mye annet. Det er litt vågalt, men det er også en måte å ta leseren på alvor på -og det funker!»

«Fint med en skildring som viser at der er grobunn for det gode selv om det ser svart ut, og at positivitet, inkludering, nestekjærlighet og empati og alt det der FORTSATT er den beste medisin.»

* Lanseringsdato 10.mars

Robert

For mange år siden bar jeg Gene Simmons og Paul Stanley på trøya mi mens vi sang Bad medicine i friminuttene på Øyerstad barneskole. Vi sparka fotball som Lineker og Van Basten, mens jentene hoppa strikk i Ball-gensere. Under bølger av hår og hårspray skreiv de hemmelige lapper som Linn aldri fikk se. Hun sto aleine i hjørnet sitt. Utenfor alle sirklene.

Seinere, i utkanten av 90-tallet sitter jeg på kne på ei flåte oppe ved Mørkvedtjern, jaga av både levende og døde. Kula fra geværet mot nakken min vil kanskje spare meg for selve forbannelsen, men den vil også hindre meg i stoppe faenskapet som har tatt knekken på så mange i min nærhet.

Øyerstad

Dypt inne i hjertet av Indre Østfold, mellom åkre og skog går livet som normalt. Skiltet ved campingen i utkanten av bygda møter deg med; «Velkommen til Øyerstad – Rebel Town». Den som har klistra på de ekstra bokstavene «Rebel Town», sikter nok til antallet senka Volvoer med sørstatsflagg i bakruta som «burner» gjennom bygda. Rånerne, som selvsagt ligger i førersetet mens de kjører, svinger ofte forbi butikken hvor de kjøper brylcreem, stålkam og flaskecola. Skinnvestene og myggjagerne bestiller de med postordre fra «söta bror».

Hadde Nina i kioskbrakka plukka innbyggere slik hun hun plukker dundersalt, for ti øre stykk, hadde du fått samtlige innbyggere for drøye to hundre kroner. Alle kjenner alle i Øyerstad. Alle tror de veit hva som  pågår til enhver tid. Det gjør de ikke. For under overflaten vokser og gror en ondskap som ingen kan forestille seg. Noe som skal rive det lille bygdesamfunnet i fillebiter.

Sirkuset

Abstraksjonene som utspiller seg på innsiden av sirkusteltet er sånt som mareritt er laget av. Gledesskrik, latter og ekstase hånd i hånd med frustrasjon, panikk og gråt. En figur står utenfor sirkuset, kroppen gynger seigt fram og tilbake. Lukta av søtsaker, popcorn, smørefett og olje blander seg med en eim av avføring. Føtter, hover og klør mot netting, gitter og jern. En mørkere skygge inne i skyggene rører seg der ute hvor faklenes glød gir tapt for nattemørket. Han vil rive i stykker alt og alle som står i hans vei.