Hvordan skriver du en bok? – Del 2

Let the work begin!

I bloggposten «Hvordan skriver du en bok? – Del 1», kan du lese tips om hva du gjør før du begynner å skrive boka di. Her skriver jeg om prosessen – hvordan blir en bok til?

Utkast 0.1: En haug med klosser

I kanskje 5 måneder (behøver ikke være så lenge, eller kort), tenkte jeg på historien så ofte jeg kunne, da jeg var ute og jogga, gikk tur, så film, i pauser på jobb osv. Jeg samla tanker og ideer, og alt jeg kom på, ble skrevet ned. I takt med at haugen med ideer vokste, tok også boka form i hodet mitt. 

Tips: Skriv om ting du kan, noe som betyr noe for deg. Gjør du det, vil også andre kjenne seg igjen i dine beskrivelser. Og, ikke minst, du vil framstå som mer troverdig da du behersker det du skriver om.

Da jeg følte at jeg hadde nok ideer, brukte jeg par dager til å sette sammen historien i punktform. Se på alle tankene du har skrevet ned som legoklosser, eller scener i en film, du skal bruke til å bygge en komplett figur. Et kapitel vil senere ha flere scener, men jeg har nå hver scene som en overskrift så jeg enkelt kan navigere blant dem.

På dette tidspunktet er det mye som ikke henger på greip, og det er sånn det skal være. Vi skal ha et overskudd av ideer i denne fasen (mye vil forandre seg underveis i prosessen). 

Tips: Lag alt for mange ideér. Det er viktig at du har et overskudd av ideer når du setter i gang (du kommer kanskje ikke til å bruke alle). Ikke vær redd for også å skrive ned tanker du umiddelbart tror ikke kommer til å fungere. Gang på gang opplever jeg at disse dårlige ideene, blir spirer til noe bedre.

Hvem er alle disse personene?

Lag også et eget dokument der du samler opplysninger om personene i boka di. Det blir et viktig oppslagsverk ettersom historien din vokser. Når var det han ble senil igjen? Hvor var det egentlig han møtte Marianne?

Noen personer har mye informasjon, ande har bare noen korte notater som hvem de er gift meg og hvor de bor. Jeg fyller inn detaljer etterhvert som jeg skriver boka, og lærer å kjenne de forskjellige figurene bedre.

Ha et tydelig bilde av stedet boka di foregår

Jeg har laget et kart over Øyerstad, stedet der min første (og andre bok) utspiller seg. Dette for å vite hvor de ulike tingene skjer og hvor personene bor . Jeg har kartet i boka mi også, men det må man absolutt ikke ha.

Mange vil nok hevde at Øyerstad ligner mye på bygda jeg vokste opp i, Båstad, i indre Østfold på 80- og 90-tallet. Dattera mi, Ida Hermine har hjulpet meg å illustrere.Vi gjorde det til et hyggelig far-datter-prosjekt.

Utkast 0.3: På tide å begynne å skrive

Etter å ha satt sammen klossene til noe som ligner en figur, eller et skjelett om du vil, er det dags å begynne og skrive selve historien. I arbeidet med bok nummer to, tok jeg meg fri fra jobben noen dager og lånte ei hytte av en onkel, hvor jeg låste meg inn uten lyd på telefonen og utlogget fra sosiale medier. Trikset er altså å skrive! Skrive! SKRIVE! 

Du har bestemt tid for når (boket tid i kalenderen og tatt fri fra jobben) du skal skrive og funnet et sted (lånt ei hytte av en onkel) du skal gjøre det. Da kan du ikke vente på at inspirasjonen skal finne deg, du skal finne den, og det gjør du… ved å skrive.

Uansett om du føler deg uinspirert, skal du tvinge gjennom de første ordene, kanskje sidene. Etterhvert vil komme deg gjennom trøttheten, og på andre siden ligger inspirasjonen du trodde du ikke hadde. Og, når sant skal sies, i denne fasen er det uviktig om det du skriver er superbra eller ikke – poenget her er å fange essensen av historien

Tips: Les om Brainwriting, en teknikk du kan bruke for å komme deg ut av en såkalt skrivesperre. 

Du vet nå hvor du skal begynne, og cirka hva som skjer gjennom boka. Ja, men da er det bare å begynne å skrive, og skriv fort og «gæli». La fingrene løpe over tastene, ikke stopp for å tenke, analysere eller rette. Stopp ikke for å evaluere logiske brister eller problemområder. Marker i teksten (eller med google docs kommentar-funksjon): «kom tilbake til dette» / «husk å sjekke om stein faktisk smelter ved 2000 grader» / «hvorfor er hun her, da hun egentlig ville reise et annet sted?» / «hvilket år var det hun døde?». Dette rettes opp senere, da du ikke vil stoppe den kreative flyten du er inne i. Kommer du til en del av handlingen, du ikke får til å stemme, skriv en merknad om at dette må tenkes på, og gå videre. Løsningen kommer, om du fortsetter å skrive. Kanskje 20 minutter, eller 60 timer senere, «ramler løsningen ned i hodet ditt». 

Tips: Etter å ha skrevet en time eller to (kanskje 3 om du har bra driv), ta en pause. Gå en tur, eller kanskje til og med en joggerunde? Da kan hjernen din bearbeide inntrykkene på egenhånd. La den gjøre jobben sin i fred – la tanker og ideer spinne. Under mine joggeturer i hektiske skrivestunder, har jeg alltid kommet tilbake med nye perspektiver og gode ideer! Ha med deg en telefon eller noe (med lydopptaker) så du kan spille inn ideene underveis. Om du ikke gjør det, risikerer du å glemme de før du kommer hjem, eller du blokkerer alle andre bra ideer, fordi du må prøve å huske det første du kom på.  

 

Jeg får ofte gode (og dårlige) ideér når jeg er ute og løper. Alt dokumenteres og skrives ned i idéarkivet. Her kom jeg på et par viktige punkter til en blogg jeg skreiv på. 

Sånn fortsetter du til du har kommet deg gjennom hele boka. I mitt tilfelle hadde jeg ca 110 000 ord etter å ha gjennomført denne øvelsen (det er en ganske tykk bok og en hel del timer med slurveskriving).

Utkast 0.5: Ok, hvordan står det til med manuset mitt?

Nå er det på tide og kjenne etter om historien din holder mål på et overordnet nivå. Ta gjerne en kort pause, la din skapelse hvile en stund (en dag, en uke eller en måned), før du begynner på begynnelsen igjen. Når du skummer gjennom og stopper ved merknadene dine, oppdager du at mange av problemområdene allerede er løst, og at noen må bearbeides eller tenkes mer på. Er det store kritiske brister, formuler en problemstilling som må løses for å få det til å funke. Lagre den i hjernen din og gå en lang tur. Ikke fokuser for hardt på problemet, men la hjernen fundere, lure og klemme på utfordringen… La alle mulige scenarioer være like velkomne, tenk; «hva hvis…»

I tillegg til å jobbe med problemområder, gjør jeg også research på detaljer og emner jeg er usikker på. Det er på tide å få fakta til å stemme. Personene må framstå som ekte og konsekvente.

Tips: Ikke gjør skriving og research samtidig. Du kan stoppe opp i skrivingen for å sjekke småting og detaljer, men gjør all større research utenom skrivesessjoner da det lett tar fokus fra det som er viktig – historien og språket.

Utkast 0.7: Skriv på «årntli’»

Dags å bearbeide det forhastede og skranglete utkastet. Denne gangen skriver du rolig og fokusert. Bruk tid på ulike formuleringer og hendelser. Kan du bruke metaforer? Er det troverdig? Kan du skrive kortere? Bruker du aktive verb?

Visse deler av manuskriptet må kanskje skrives på nytt, noen deler strykes og andre deler er bra som de er. Mitt utkast 0.7 på bok nummer to, landet på ca 103 000 ord, altså ble det 7000 ord kortere enn utkast 0.5.

Utkast 1: Endelig et førsteutkast!

Mitt førsteutkast er ferdig når jeg har lest gjennom og skrevet om utkast 0.7, når jeg har kontroll på, men kanskje ikke fikset alle detaljer. Jeg vet det fortsatt er ting som må gjøres, og det er deler jeg er usikker på om funker, eller er interessant for leser. 

Tips: Lag en liste over scener, ranger de fra en til fem etter viktighet. Det gir et bilde av hvilke scener som ikke er viktig for historien, kan du stryke dem eller kanskje slå dem sammen med noen andre?

Det er også nå du ringer «tante Beate», eller «AC» som du gikk på skolen med. Ja, eller din beste venn. Du skal nemlig ta en pause fra hele bokprosjektet ditt. Finn på noe annet å drive med i tre måneder. Kanskje lage en webside eller et nyhetsbrev? Kanskje designe utkast til omslaget, eller skrive en blogg om å skrive? Men, du skal ikke røre boka. Dette kalles inkubasjonsfasen.

Førsteutkastet kan du også sende til forlag, eller til en betalt eller gratis redaktør. Disse menneskene skal nå lese og gi deg konstruktiv kritikk på det du har skapt. 

På min første bok hadde jeg ingen «redaktør», men venner og familie som hjalp meg i denne i fasen. I jobben med bok nummer to har jeg leid inn en redaktør (ikke profesjonell og ikke veldig dyr, som skal hjelpe meg, da jeg ønsker å skape en enda bedre bok enn min forrige). Man blir blind på sin egen tekst og klarer ikke lenger se hva som er bra og relevant eller ikke. Man trenger hjelp til å få perspektiv.

Min første bok bærer preg av å ikke være skikkelig gjennomarbeidet i denne fasen, men jeg angrer allikevel ikke på at jeg gjorde som jeg gjorde den gangen, da det viktigste for meg var å bevise for meg selv at, ja, jeg kan skrive og gi ut en bok.

Tips: Andres input er svært viktig! Det er sånn du blir pusha til å ta et steg videre. For å tvinge dine betalesere til å tørre å komme med ærlige innspill, be de komme med eksempelvis 10 ting som er bra, og 10 ting som bør forbedres (du må ikke bruke ordet dårlig). Om de må stryke 3 scener, en hendelse, en person eller et subplot, hva skulle det vært? Du vil ikke at de som leser stryker deg medhårs og sier alt er bra, når det ikke er det. Du behøver ikke bli lei deg om tilbakemeldingene ikke er som du ønska, se på det som en mulighet til å skrive enda bedre. Og, til syvende og sist er det din bok og dine ord. Det er kun du som kan bestemme hva og hvordan det skal være.

«You can lead the horse to water, but you cant make it drink». John Heywood

Om du bestemmer deg for å leie inn en redaktør, finnes det mange muligheter for dette. Noen raske Googlesøk gir deg mange treff. Blant annet har boldbooks redaktører du kan leie (har ikke testet, men synes det er en interessant tjeneste). Har du ikke penger du kan investere, bør du prate med noen som elsker bøker og høre hva den personen er villig til å bidra med (du kommer langt med åpenhet, et smil og noen flasker vin). Det finnes også muligheter på nettet for forfattere som står på egne bein, du kan besøke blant annet Norges Indieforfattersentrum for mer om dette.

Tips: 9 minutter om hvordan du bør reflektere rundt andres feedback på skapelsen din.

 

Utkast 1.5: Hva synes folket?

Forhåpningsvis har du fått mye god og «dårlig» feedback på boka di. Det kan være tøft! Men du må tørre å spørre deg om de kanskje har et poeng? Hva skjer hvis du gjør som de sier (lek med tanken), kanskje ligger gullet et sted midt i mellom det du skreiv, og deres kommentarer? Jeg kan si at, bøkene mine alltid har blitt bedre da jeg har tatt meg tid til å vurdere og skrive om, basert på innspill fra andre. 

Til slutt må du også stole på din egne magefølelse og følge den. Det er din bok, og din historie. Det er DU som er sjefen!

«If everyone likes what you are writing you are playing it to safe»

Tips: I denne fasen bruker jeg mye «search and replace» på ord som er overflødige. Herregud, så mange ganger man kan bruke et ord som «egentlig», som oftest (kan jeg stryke «oftest» i denne setningen?) ikke tilfører  noe som helst. For ikke snakke om ordet «så», prøv å søke på det i teksten, i 60% av tilfellene er ordet helt overflødig.

Etter å ha bearbeidet alle innspill, vil  jeg kanskje ha gått fra 103 000 ord til ca 95 000 ord og jeg nærmer meg en ferdig bok.

«Formula for success: 2nd Draft = 1st Draft – 10%» – Stephen King

Utkast 1.8: Høytlesing og papirutgave

Igjen, etter en kort pause, åpner jeg Google docs nok en gang, og nå leser jeg boka høyt for meg selv. Det er utrolig hvor mye du da snapper opp på denne måten. Dette hjelper deg å finne setninger som er dårlig formulerte, for lange, eller føles unaturlige. Språket skal være enkelt og flyte naturlig.

Etter å ha lest boka høyt, skriver jeg den ut på a4-papir med dobbel linjeavstand, for så å lese manuset igjen med penn i hand. Å lese boka på papir, i et annet format, gjør at du ser teksten i et nytt lys, og du finner nye ting du vil justere og rette.

Til slutt sender jeg igjen boka til redaktør som skal vurdere endringene, og kanskje også hjelpe til med korrektur. Jeg sender boka til flere betalesere, som får komme med innspill på detaljer og korrektur (historien er på dette tidspunkt låst (altså gjøres ingen større endringer her, så sant ikke det dukker opp noen direkte feil)).

Utkast 2.0: Ferdig bokmanus

Boka er ferdig og du kan endelig slappe av litt. Vel, jo, det kan du jo, men slapp ikke av for mye, for det er fortsatt mye arbeid som gjenstår. Blant annet skal du nå brekke om teksten til et bokformat, altså bruke eksempelvis indesign til å få den til å se ut som en bok. 

Du skal designe omslaget, eller du kanskje har en kreativ venn som kan hjelpe deg? Omslaget på mine to album («Bare noen minner» og «Bag of Bones»), er illustrert av mine barn, noe som passer i forhold til musikken. 

Du skal også selge og promotere boka di (spesielt om du ikke blir plukka opp av et forlag). Visste du at 99,9% av alle bøker som sendes til større forlag blir refusert? Det sies at du må kjenne noen der, for å i det hele tatt komme gjennom brusen. 

Jeg sendte ut til en haug med forlag, og ble avvist av alle sammen. Men et forlag tok seg tid til å gi meg en god tilbakemelding, og det var ekstremt nyttig. Innspillene tok jeg med meg og retta opp i utgave 2 av debutboka mi.

Heldigvis er det lett å gi ut selv, og vi ser en endring i bokbransjen, som vil gjøre det enda lettere for oss i framtiden. Her finnes organisasjoner som Norges Indieforfattersentrum, hvor «independent-forfattere» samler seg under en fane.

Du trenger kanskje en webside, og sosiale medier, men dette får vi komme tilbake til senere.

Tips: Jeg har satt opp en webside og woocommerce shop og solgt alle bøkene selv. I gjennomsnitt selger en bok ca 600 eks hos et forlag. Jeg har solgt nærmere 400 bøker på egenhånd og jeg beholder hele fortjenesten. 

Det er en tøff jobb å være forfatter, men så lenge du liker å skrive, er det jo bare givende og utviklende. Ble den første boka mi perfekt? Nei, det ble den ikke. Solgte den i millioner av eksemplar? Nei, iallfall ikke enda! Men, har jeg gitt ut en bok? Ja, det har jeg! Er jeg forfatter? JA! For helvete, jeg er forfatter, og det kan du bli også!

Gå til «Hvordan skriver du en bok? – Del 1»

Hør «knapper og skolebrød» på Youtube

Jeg kasta 3 steiner til Nøkken

Les mer om «3 steiner til nøkken»

Kjells debutbok er samling overnaturlige historier hvor vi følger Robert Baastad under hans oppvekst i bygda Øyerstad i Indre Østfold. Historiene er hans liv, og hans død. 3 steiner til nøkken er mørk og dyster, men også full av humor, latter, litt lys og noe håp.

 «3 steiner til nøkken er en skjønnlitterær bok, med 7 historier basert på forfatterens oppvekst med innslag av overnaturlige elementer. Boka er på 196 sider og utgitt 2020. Foto, design og illustrasjoner er laget av forfatteren, hans kone og datter. Totalt er det lagt ned ca 1000 timer fra ideen om å skape boka til ferdig utgitt bok, i privat regi.»